Studiekurs (2023) Fôring av smågris og slaktegris
Studieenhet 3
Både fordeler og ulemper med forskjellige gruppestørrelser og areal til slaktegris
Det gjort lite forskning på effekten av ulik arealtilgang og gruppestørrelser på slaktegrisens atferd og produksjon i Norge og under norske forhold, men velferdsprosjekt «Griseløftet» er et viktig bidrag. Det kreves mer forskning for å kunne gi konkrete anbefalinger da det kan være både fordeler og ulemper med mindre og større grupper av slaktegris og forskjellig areal per gris.
Av: Knut Øystein Berg, Fiskå Mølle og Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling
Oppstilling
En grisebinge er typisk delt inn i tre ulike soner:
• Hvileareal
• Ete/aktivitetsareal
• Gjødselareal
Utformingen bør legge til rette for uhindret trafikken mellom disse, slik at stress reduseres og produksjon økes. Plasseringen av fôr og vann vil også ha betydning for hygienen i bingen. Det kan også være hensiktsmessig å begrense faktorer som kamuflerer eller forstyrrer grisens signaler, f.eks. viftestøy eller trafikk av personell.
Omgrupperin
Ved flytting vil grisen bruke mye tid på å undersøke det nye området, og omgruppering av gris vil umiddelbart utløse en ny kamp om rang. Generelt er rangordenen etter en tid stabil, med noen naturlige korrigeringer. Jo eldre gris, jo mer langvarig og mer voldsom blir rangkampen. Råd ved omgruppering:
- Det er enklere å blande yngre gris, enn eldre. Så dersom omgruppering må til, gjør det så tidlig som mulig.
- Bland helst dyra sent på kvelden, i forkant av den lengre nattehvilen
- Bruk nattlys slik at det aldri blir helt mørkt. Da kan grisene kjenne igjen hverandre og signalisere dominans og underdanighet.
Døgnrytme og synkronisert atferd
Grisen har en utpreget døgnrytme med aktivitetstopper om morgenen og ettermiddag/kveld, med en naturlig hvileperiode midt på dagen. Det er viktig at grisen har ro gjennom hele natten, og at natten er lang nok. Siden grisen er et sosialt dyr, ønsker den å gjøre ting sammen. Det er derfor viktig at hvile-, drikke- og ete-fasiliteter har tilstrekkelig kapasitet, slik at man legger til rette for synkronisert atferd.
Gruppestørrelse
Typisk gruppestørrelse i norske slaktegrisfjøs er 10 dyr som deler binge, og de fleste oppfatter nok at dette fungerer godt. I en så liten gruppe vil grisen finne sin stabile rang i flokken. Det er likevel interessant å vurdere hvorvidt større grupper kan være et positivt for dyrevelferden. Med større grupper med samme areal pr. dyr vil alle få større område å forflytte seg rundt på. I grupper over en viss størrelse vil det kunne bli mindre kamp om rang siden slike strukturer blir for kostnadskrevende å opprettholde i større grupper. Med flere dyr på et større areal vil det også være mulig for enkeltdyr å trekke seg unna konflikter.
Man har lite kunnskap om effekten av gruppestørrelse hos norsk slaktegris, men i det Nortura-ledede velferdsprosjektet «Griseløftet», har man samlet data og gjennomført forsøk med små grupper (9 slaktegris/binge) og større grupper av slaktegris (18 slaktegris/binge). Grisehalen er en god velferdsindikator og i de mindre gruppene var det flere av grisene som hadde krøll på halen. Men i de større gruppene var forekomsten av bitemerker på hale og ører lavere. Det var gode produksjonsresultater, og ingen forskjeller mellom de små og litt større gruppene i forsøket.
Arealbehov
Grisen har en utpreget døgnrytme med aktivitetstopper om morgenen og ettermiddag/kveld, med en naturlig hvileperiode midt på dagen. Det er viktig at grisen har ro gjennom hele natten, og at natten er lang nok. Siden grisen er n er en god velferdsindikator og i de mindre gruppene var det flere av grisene som hadde krøll på halen. Men i de større gruppene var forekomsten av bitemerker på hale og ører lavere. Det var gode produksjonsresultater, og ingen forskjeller mellom de små og litt større gruppene i forsøket.
Miljø, fôring og genetikk påvirker grisenes helse, produksjon, eksteriør og adferd
Grisers helse, eksteriør, adferd og produksjon påvirkes av flere faktorer som miljø, fôring og genetikk. Finmalt korn i fôret gir større risiko for magesår. Vekstsonene er sårbare hos voksende individer, rasktvoksende og fôreffektive griser kan ha utfordringer med ernæringsmessige mangler og beinhelse. Eksteriør er i varierende grad arvelig, mens adferd har lav arvegrad og er derfor utfordrende å endre gjennom avl.
Av: Armando Oropeza, Fiskå Mølle og Maja Winther Iversen, Norsvin
Magesår
Magesår hos gris er dessverre et vanlig problem i svineproduksjonen, og en lidelse som kan oppstå av ulike årsaker som stress, pelletering og kornsammensetning (mais og hvete kan virke negativt inn på mageslimhinnen). Undersøkelser har vist at om kornet blir malt med hammermølle kan dette virke predisponerende, sammenlignet med når rullemølle blir brukt (Nielsen & Ingvartsen 2000). I mer enn 50 år har man vært klar over at små fôrpartikler øker forekomsten av magesår. En tysk studie fra 2014 viser at bufferkapasiteten er dårligere i mageinnholdet når grisene fôres med finmalt, pelletert fôr, og at tørrstoffinnholdet rundt den sårbare, kjertelløse sonen i magesekken er lavere. Griser som fikk finmalt pellets hadde høyere forekomst av magesår enn de som ble fôret med grovmalt pellets (Mösseler, Wintermann, Sander & Kamphue 2014), og dette bekrefter hva tidligere studier har vist. Finmalt fôr vil passere fortere gjennom magesekken enn grovmalt fôr. En nyere studie fra SEGES viser at fôr med 57% formalingsgrad på under 1 mm medførte bedre magehelse og fôrutnyttelse sammenlignet med griser som fikk 73% og 90% med formalingsgrad under 1 mm. Deres konklusjon ble at slaktegriser i dag sannsynligvis kan utnytte fôret bedre.
Man har også funnet en sammenheng mellom antall fôringer per dag og forekomsten av magesår, uavhengig av om fôret gis som pellets eller mel. Danske forskere publiserte at de klarte å redusere forekomsten av magesår når de fôret griser en eller to ganger om dagen, med pellets eller mel fra 75 kg til 110 kg kroppsvekt, sammenliknet med appetittfôring. Apetittfôring forårsaket magesår hos 68% (pellets) og 16% (mel) av grisene mens to fôringer per dag resulterte i magesår hos henholdsvis 42% (pellets) og 6% (mel) av grisene (Jørgensen og Haugegaard 2014). Undersøkelser har også vist at manglende tilgang på fôr i forbindelse med svikt i fôringsanlegget er en betydelig risikofaktor for magesår (Lawrence, Anderson, Adeola & Cline 1998). Vurdering av mageslimhinnen hos griser etter slakting må ses i sammenheng med hvilket fôr de har fått og hvor lenge de har stått på slakteriet uten fôr før de ble slaktet.
Beinhelse
Skjelettet består av både benvev og brusk. Bruskvev kler leddflatene og smøres med leddvæske, og sørger for at bevegelse kan skje uten friksjon. Vekstsonene i knoklene består også av brusk. Hos griser lukkes de siste vekstsonene først ved 3,5-4 års alder (White 2011). Den mest sårbare sonene i skjelettet hos voksende individer, uavhengig av art, er vekstsonene (Gál, Teyschl, Kecová, Fabián & Bibrová 2002). Dermed vil skader eller overbelastning heller føre til at vekstsonene ødelegges enn vridninger og forskyvninger i ledd.
God beinhelse er et resultat av flere faktorer. Forutsetninger for at dyra faktisk skal ta til seg fôret er godt renhold, riktig temperatur og god ventilasjon. Husk renhold av fôrtro slik at grisene ikke mister appetitten, og husk tilgang på nok og rent vann. Det er ikke mulig å gi en generell anbefaling om en god fôrkurve, siden faktorer som miljø og helse har innflytelse på hva som fungerer i den enkelte besetning.
Når det gjelder slaktegriser viser Ingris årsstatistikk at gjennomsnittlig daglig tilvekst har økt fra 1032 g i 2018 til 1114 g i 2022, en økning på 82 g. Gjennomsnittlig antall FEn per kg tilvekst har ligget nokså stabilt i samme periode, tall for i fjor var 2,67. Vi ser at andelen SPF-griser øker, dette er griser som vokser fortere og har lavere fôrforbruk. Rask vekst og lite fôr kan gi utslag i mangelsykdommer og beinproblemer, f.eks. på grunn av mangel på selen- og E-vitamin (Falk, M. et al. 2018, 2019 og 2020) (Reinoso-Maset, E. et al. 2022) (Oropeza-Moe, Wisløff & Bernhoft 2015), kalsium, fosfor, magnesium, vitamin D og vitamin C. Hvis man skjeler til andre dyrearter som hest og fjørfe så har det blitt beskrevet at misdannelser i beina har med vekstrate å gjøre (Robert, Valette & Denoix 2013) (Shim, M. Y. et al. 2012). Hurtigvoksende broilere har mer porøse rørknokler enn langsomt voksende broilere, og er dermed mer utsatt for misdannelser 16, samtidig kan utviklingen av ligamenter, sener, ledd og nerver være unormal. Norsvin og NMBU jobber nå med et pilotforsøk for å prøve å avdekke årsaker til skjeve og krumme frambein som er et uttalt problem i enkelte svinebesetninger.
Eksteriør
Samlebetegnelsen for egenskaper som beinstilling, mykhet/stivhet i ledd og bevegelse er eksteriør. Hvor arvelig eksteriør er varierer fra egenskap til egenskap, men på egenskapene i avlsmålet er arvegraden mellom 7 og 40%. Det betyr at mellom 7 og 40% av variasjonen i egenskapene skyldes genetikk, resten skyldes andre ting. For eksempel, hvis man har to griser som vokser like raskt, så vil en gris som har god genetikk for beinhelse ha mindre sannsynlighet for å utvikle problemer på grunn av rask vekst enn en som har dårlig genetikk for beinhelse. For å kunne si noe om et individs genetiske potensial for godt eksteriør regner vi avlsverdier rutinemessig. Viktigheten av hver enkelt egenskap bestemmes av avlsmålet, og vurderes også opp mot den genetiske sammenhengen med andre egenskaper. Det betyr at hvis man har en sterk gunstig genetisk sammenheng mellom en eksteriøregenskap og en annen egenskap vi avler for trenger vi ikke å legge like mye vekt på eksteriøregenskapen. Det motsatte gjelder hvis vi har en lav eller ugunstig sammenheng mellom egenskaper vi ønsker å avle for.
Adferd
Det er viktig at alle grisene i en binge har adgang til vann og mat for å hindre frustrasjon, urolige dyr og halebiting. I besetninger med våtfôring eller tørrfôring i langtro må alle grisene i samme binge kunne spise samtidig, og det må være tilstrekkelig antall fôringsstasjoner i binger med apetittfôring. Det er viktig å følge med på automatiske fôringssystemer, og avdekke feil som kan oppstå og medføre at grisene blir gående sultne. Man vet også at de forskjellige aldersgruppene og kjønn har ulike vekstkurver. Dermed er det viktig å sørge for at de får tilstrekkelig med næringsstoffer som proteiner og mineraler, for å unngå at grisene begynner å lete etter fôr og potensielt kan begynne å bite haler. Brå overganger fra et fôrslag kan føre til fôrvegring, at grisene blir sultne og urolige og biter haler. Grôvfor er viktig for magehelsen og gjør at grisene føler seg mette.
Når det gjelder adferd er arvegraden generelt veldig lav, og er derfor utfordrende å endre gjennom avl. Dette er både fordi adferd påvirkes av mange andre ting enn genetikk, men også fordi det er vanskelig å samle inn data på adferd på en objektiv måte. For eksempel er ikke aggressivitet en egenskap vi kan måle direkte fordi det er subjektivt hva en observatør definerer som aggressivt. Det er derimot mulig å observere annen adferd som kan være en indikator for aggressivitet. For eksempel kan antall ganger en gris plager bingekamerater som hviler måles helt objektivt så lenge det kan observeres. Vi ser likevel at hvor nysgjerrig, aggressiv, passiv eller forsiktig et individ er kan være påvirket av genetikk, samt purkas evne til å ta vare på grisungene sine.
Fôring av slaktegris – Hvordan ta ut potensialet i grisen?
Dagens gris utnytter protein svært godt, det er derfor viktig at grisen får tilført nok protein og aminosyrer i tidlig vekstfase. Dette gjelder uansett hvilken fôringsstrategi du velger. Både gris og fôr endrer seg så det gjelder å oppdatere fôrstrategien ofte for å oppnå gode resultater og lønnsom fôring.
Av: Margareth Fosseng, Felleskjøpet Agri
For å kunne få best mulig produksjonsresultat og økonomi i svineproduksjonen er det viktig å ha kontroll på både de store og de små tingene.
Første bud er å registrere produksjonsresultatene sine, det er mye god hjelp i å føre Ingris.
Blant de store tingene man må tenke gjennom er hvilken fôringsstrategi man ønsker, enhetsfôring eller fasefôring. Begge deler kan gi svært gode resultater om man bare velger det fôret som er riktig i sin besetning. Allikevel er det noen tommelfingerregler man kan følge. Dagens gris utnytter protein svært godt, det er derfor viktig at grisen får tilført nok protein og aminosyrer i tidlig vekstfase.
Inndeling av fjøs og hvilket fôringsanlegg man har vil ha stor betydning for valg av fôringsstrategi. For å kunne ha full nytte av et våtfôringsanlegg er det en fordel om man har tilgang på alternative råvarer, disse råvarene kan være med å gjøre fôringen rimeligere – men kun om resultatene er akseptable. Om man har flere avdelinger i fjøset er det en fordel å ha flere siloer for å kunne fasefôre grisene.
Få kontroll på fôrforbruket – det er der pengene ligger
For å få kontroll på fôrforbruket er det viktig å fjerne energityver. Både dårlig fungerende ventilasjon og sykdom i besetningen stjeler energi som grisen kunne brukt til å vokse. Ved å fjerne energityvene kan grisen bruke alle næringsstoffene i fôret til tilvekst. Høy tilvekst gir et godt fôrforbruk.
En årlig sjekk av ventilasjonsanlegget kan være greit å gjennomføre, få fagfolk til å hjelpe deg med klimamålinger og utbedringer. I tillegg er det viktig å huske på at også ventilasjonsanlegg trenger renhold.
Om man fôrer med våtfôr er det svært viktig å ha god kontroll på hygienen i våtfôringsanlegget, mål pH og ta flaskeprøver for å sjekke om det finnes gjæring, et dårlig våtfôr kan også være en energityv.
Norsk gris har jevnt over svært god helse. God helse øker produktiviteten og effektiviteten, men det krever også mere av fôret. Det er viktig at fôret inneholder alt grisen trenger av næringsstoffer, og at vi velger det fôret som passer best til hvert enkelt fjøs. Det er grunn til å anta at ulik helsestatus er en av de viktigste årsakene til at vi fremdeles ser store variasjoner i fôrforbruket.
Dyr som utsettes for infeksjoner eller har betennelsestilstander i kroppen, må omdirigere sine ressurser fra produksjon til bekjempelse av sykdom. Det er gjort kontrollerte forsøk som dokumenterer at gris i et utfordrende miljø (bl.a. manglende vaksinasjon og dårlig hygiene) har lavere fôropptak og dårligere fordøyelse av næringsstoffene, sammenlignet med friske griser. Selv om grisene ikke viste tegn til sykdom, kunne blodprøver avsløre en aktivert immunrespons.
Figur 1. Det er store forskjeller i fôrutnyttelsen i norske besetninger. Energityver er en årsak til høyt fôrforbruk.
Det er stor variasjon mellom besetninger på fôrutnyttelse (figur 1), men det er også forskjeller gjennom et slaktegrisinnsett. En slaktegris som veier 40 kg trenger 2 FEn for å vokse 1 kg, mens en slaktegris som veier 120 kg har behov for 3,5 FEn for å vokse 1 kg. Forskjellen i energieffektivitet skyldes at en stor kropp har stort vedlikeholdsbehov. På samme måte som grisen prioriterer helse foran produksjon, prioriteres vedlikehold foran vekst. Først når grisens vedlikeholdsbehov er oppfylt kan resterende ressurser brukes på tilvekst.
Enhetsfôring
I mange tilfeller kan enhetsfôring gi veldig gode resultater. Ikke alle har muligheter til å fasefôre grisene, det er da viktig at man velger et enhetsfôr som kan gi gode resultater i besetningen. Ved valg av fôrslag bør man ta en gjennomgang av besetningen for å kartlegge helsestatus og klima.
Er det stor spredning i vekt ved innsett kan det være riktig å enhetsfôre, da sikrer man at alle grisene får tilført nok protein i første del av innsettet.
Som en tommelfingerregel bør man velge et fôr med et relativt høyt innhold av protein/ aminosyren lysin, på denne måten sikrer man at grisen får tilført tilstrekkelig med næringsstoffer i første fase. Det er fram til 90 kg grisen har et virkelig høyt tilvekstpotensial, så det er viktig og ikke begrense grisens evne for tilvekst i denne perioden.
Samtidig er det ikke noen poeng å fôre med et sterkere fôr enn man faktisk behøver. Et slikt fôr kan gi veldig bra tilvekst, men samtidig blir gjerne fôrkostnadene så store at totaløkonomien, i å bruke de aller sterkeste slaktegrisfôrene som enhetsfôr, ikke blir særlig god.
En gyllen middelvei er altså løsningen om man enhetsfôrer. Format Vekst 120 er et meget godt valg for mange besetninger.
Hva som er riktig i din besetning får du ikke nødvendigvis svaret på før du har prøvd forskjellige fôr. Det er også viktig å huske på at det som er riktig fôring i dag, ikke nødvendigvis er riktig fôring neste år. Grisen endrer seg, utenforstående faktorer som fôrpris og kjøttpris endrer seg. Til sammen kan disse faktorene gjøre at du bør skifte fôringsstrategi. Diskuter dette jevnlig med din fôringsrådgiver, så er du sikker på å få oppdaterte anbefalinger på hva som er mest lønnsom fôring.
Fasefôring
Ung gris har utbytte av et fôr med ekstra høyt innhold av aminosyren lysin. Får grisen nok lysin utnytter vi grisens tilvekstpotensiale i den første fasen. Format Vekst 130 er et fôr som tilfredsstiller grisens krav i denne perioden. Får vi maksimert tilveksten i fase 1 er det grunnlag for å senke lysintildelingen i fase 2.
Fôrbytte bør skje først når grisen har en levendevekt mellom 80 og 90 kg. For å treffe riktig med fôrskiftet er det en stor fordel om man jevnlig veier gris for å følge med på vektutviklingen. Et minimum er å foreta en veiing av et representativt utvalg griser. For eksempel kan man veie alle grisene i 3 – 4 binger.
Ettersom fôr beregnet brukt i fase 1 inneholder mye protein, er ofte disse blandingene kostbare i innkjøp. Men ved å fasefôre har man mulighet til å spare penger ved å kjøpe et rimeligere fôr i den perioden hvor grisen virkelig spiser mye. Format Vekst 105 er et fôr som inneholder mindre protein og derfor er rimeligere i innkjøp. Totaløkonomien i fasefôring er ofte veldig god.
For å få full effekt av fasefôring er det viktig at det ikke er for stor spredning i vekt på grisene ved starten på innsettet. Om spredningen er stor er det viktig at man bruker et fase 1 fôr fram til flesteparten av grisene er store nok (ca. 90 kg levendevekt). Hvis en stor andel av grisene er under 80 – 90 kg ved fôrskifte vil disse få dårligere tilvekst og høyere fôrforbruk.
Energitildeling
Energi er nødvendig for å drifte livsnødvendige prosesser. Vi deler energibehovet inn i behov til vedlikehold og behov til produksjon. Vi fôrer grisen for å gi nok energi til å dekke begge kategorier.
Fôkurver brukes for å holde kontroll på at vi tildeler grisen nok energi. Fôrkurver (Tabell 1) er kun veiledende og må tilpasses den enkelte besetning. Med dagens gris ser vi at å fôre grisen etter tilnærmet appetitt fungerer bra. I besetninger som ikke har appetittfôring i utgangspunktet anbefaler vi å justere kurven slik at grisen får nesten så mye fôr den orker å spise. Dette krever nøye oppfølging i besetninger med våtfôring, slik at det ikke blir liggende igjen gammelt fôr i troa.
Tabell 1. Eksempel på fôrkurve til slaktegris med mål om en daglig tilvekst på 1200 g/ dag og et fôrforbruk på 2,5 FEn/ kg tilvekst. En slik fôrkurve er kun veiledende og må tilpasses hver enkelt besetning.
Våtfôr eller tørrfôr
Om man fôrer med våtfôr eller tørrfôr har ingen betydning for fôringsprinsippene. Uansett gjelder at grisen trenger god helse, godt miljø, nok energi og protein. Fôrkurvene kan i utgangspunktet være like, og man bør etterstrebe og fôre tilnærmet etter appetitt. Man kan oppleve at griser på våtfôr tilsatt f.eks. myse vil greie å ta opp mere fôr, enn griser på tørrfôr, dette kan ha noe å gjøre med at grisene liker smaken på fôret veldig godt. Samtidig må man være bevisst på at enkelte typer alternative råvarer kan ha noe ustabilt næringsinnhold. Ustabilt næringsinnhold i den alternative råvaren gjør at man kan risikere at grisen f.eks. blir underfôret på aminosyrer i starten, dette vil igjen vise seg i lengre framfôringstid og høyere fôrforbruk.
Valg av fôr
Pr. i dag er fasefôring lønnsomt i de fleste besetninger, men med endrede fôrpriser, endret betaling for kjøttprosent, betydning av puljetillegg, lavere slaktevekter e.l. vil anbefalingen om at fasefôring er mest lønnsomt kunne endre seg.
Det finnes en rekke fôrblandinger til slaktegris, og blandingene varierer i energi- og proteinnivå. Det er store forskjeller i forutsetningene mellom slaktegrisbesetningene, og det er viktig å være klar over at det også kan forekomme stor variasjon mellom puljer hos den enkelte produsent. Her spiller både klima/ årstid og helsestatus inn. Av den grunn anbefaler vi at det velges fôr til besetningen i samråd med en fôringsrådgiver. Det er ikke alle besetninger som bør velge fôr basert på generelle råd og normer. En gjennomgang av fôringen vil også sikre deg at du får ta del i de nyeste rådene på slaktegrisfôring.
